Vi reiser om:

måneder dager timer minutter sekunder igjen til vi drar!

lørdag 26. mars 2011

BLI MED 100-BUSSEN!

Denne siden inneholder litt forskjellig om Berlin - historie, kulturelle glimt og noe kuriosa. Den er ment som en inspirasjon til dere i 10 E i forkant av Berlin-turen vår. Hvis du vil lese i historisk riktig rekkefølge, går du helt nederst på siden og leser deg oppover. Eller du kan begynne her, og gå bakover i tid.



GJØR DEG KJENT: Følger du denne linken, kan du orientere deg på Berlins T-banekart.

Bli kjent med Wolfgang!
  • BLI KJENT MED WOLFGANG - og lær litt tysk!
  • BERLIN-TRILOGIEN

    Berlin-trilogien er en serie David Bowie-album fra 1970-tallet, da Bowie bodde i Vest-Berlin.

    Albumene "Low", "Heroes" og "Lodger" er inspirert og delvis innspilt i Berlin, og var inspirert av den nye, tyske musikken som var populær den gang. Albumene er eksperimentelle og rangeres høyt i Bowies rikholdige katalog.

    Under kan du høre låten "Heros" i traileren til filmen "Christiane F. - Å være ung er for jævlig". Det er en prisbelønnet og svært kjent tysk spillefilm fra 1981 som baserer seg på den dokumentariske boken ved samme navn.

    Temaet for filmen, som av mange regnes som en kultfilm, er det harde livet ved Bahnhof Zoo i Vest-Berlin på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Den er en brutal og realistisk fortelling om den unge jenten Christiane F., som bor i den fattige drabantbyen Gropiusstadt i Neukölln. Etter at familien går i oppløsning, søker hun tilflukt i et belastet miljø rundt diskoteket «Sound». Der blir hun tilbudt narkotika, og etterhvert blir hun drevet ut i misbruk og prostitusjon.

  • Følger du denne linken, kommer du til Berlins Hollywood, Babelsberg. Det blant annet Jon Blund ble til.



    BONUS: Les hva Napoleon stjal fra Berlin og om han har levert det tilbake her.
  • KNUT OG BONO

    Nylig døde isbjørnen Knut, så vi rakk ikke å se ham. Under krigen ble den zoologiske hagen i Berlin bombet, og flere tusen dyr ble drept.



    INSPIRERT BONO: Kun 91 av 3715 dyr overlevde bombeangrepet under andre verdenskrig. Da Bono hørte historien om bombingen som ødela Berlin Zoo så kraftig at de få dyrene som overlevde, kunne flykte ut i resten av byen, syntes han det var surrealistisk.

    Han ble inspirert og laget sangen "Zoo station". Berlin Zoologischer Garten railway station er nemlig T-banestasjonen, og Bono bruker den som en metafor på et samlet Tyskland. På Zoo TV-turneen åpnet låten hver eneste konsert, unntatt en.

    BERLIN - BYEN HITLER HATET

    30. januar 1933 kom Hitler til makten. Begivenheten ble feiret med et fakkeltog fra byens landemerke, Brandenburger Tor. Fra Rikskanselliet hilste blant andre Hitler og Göring folkemengden.



    Ingen annen tysk by er så preget av nazitiden som Berlin. Her ble de blodigste gatekampene mellom nazistiske SA-folk og kommunistene utkjempet, herfra styrte nazistene sitt enorme imperium, og her fant krigens siste, desperate kamper sted.

    Hitler stammet fra Østerrike. Han trivdes best i landlige omgivelser og hadde en inngrodd mistro til storbyens anarki. Berlins innbyggere hadde han heller ikke den store tilliten til, for ved valgene i 1930-årene ga de nazistpartiet NSDAP langt færre stemmer enn landsgjennomsnittet.

    “Det ville ikke være noe stort tap hvis Berlin ble ødelagt av krigen,” slo Hitler fast i 1941. På den andre siden var han allerede under sitt første besøk – på sykepermisjon under første verdenskrig – blitt fascinert av byens kraft og størrelse.

    Derfor falt det Hitler lett å rive store deler av Berlin for å gi plass til sin egen store visjon om en nazistisk verdens-metropol, Germania.

    STØTTESPILLER: Hermann Göring var flygerhelt under første verdenskrig, og ble senere en av Hitlers første støttespillere.

    NAZIHOVEDKVARTERET: Prinz Albrecht Strasse var en av nazi-tidens mest uhyggelige adresser: Her lå hovedkvarteret for det hemmelige politiet, Gestapo. Naboene var SS, politi-ledelsen og etterretningstjenesten SD. Sjefen for alle disse politi-og sikkerhetsorganene var Heinrich Himmler, som styrte jødeutryddelsen og den nazistiske terroren i selv de fjerneste avkroker av det erobrede riket.

    Bygningskomplekset ble ødelagt under kampene om Berlin – bare kjellermurene står igjen. Her har stiftelsen Topographie des Terrors satt opp en plansjeutstilling om Gestapos blodige håndverk. Gaten heter i dag Niederkirchnerstrasse, oppkalt etter en kvinnelig, kommunistisk motstandskjemper.

    PROPAGANDAMINISTERIET: Den hvite bygningen i Mauerstrasse ser ganske tilforlatelig ut – og et skilt forteller at her holder det tyske helsedepartementet til. Men fra 1933 til 1945 hadde en av nazismens mektigste menn kontor her; Hitlers drevne propagandaminister Joseph Goebbels - mannen som bestemte at Berlin skulle bli totalt jødefritt i 1943.

    Herfra styrte han landets presse – og utformet talene, slagordene og masseopptrinnene som sikret Hitler makten.

    Mesterstykket sitt leverte Goebbels med den såkalte Sportpalast-talen, som han arbeidet med i ukevis for å finne de mest virkningsfulle formuleringene. Den 18. fe­bruar 1943 var alt klart, slik at han kunne spørre tyskerne om de ønsket “den totale krig”. Talen ble overført direkte på radio, slik at hele befolkningen kunne bli overbevist av det tordnende bifallet Goebbels høstet. Det lytterne ikke kunne vite, var at tilhørerne i den store sportshallen var håndplukket.



    BOKBRENNINGEN: I 1933 flammet de beryktede bokbålene i flere titall tyske byer. I Berlin gikk universitetsstudenter sammen med SA-folk i fakkeltog bak lastebiler lastet med “utysk” litteratur. Fakkel-toget endte på Opernplatz (i dag Bebelplatz), der bøkene høytidelig skulle overlates til flammene. Regnet øste ned denne kvelden, og brannvesenet måtte hjelpe til med bensin. 25 000 bøker brant opp – blant dem verker av Jack London, H.G. Wells og Voltaire.

    I dag vitner en kunstinstallasjon om begivenheten. Gjennom et vindu mellom brosteinene ses et rom med tomme bokreoler.

    ØST-VEST-AKSEN: Ble bygd til store militærparader. Seiers­søylen i bakgrunnen markerer Bismarcks kriger mot Danmark, Østerrike og Frankrike.


    GERMANIA: Hvis man går gjennom Brandenburger Tor mot vest, kommer man ut på en lite trafikkert åttefelts bulevard. Den er det eneste som er igjen av en gigantisk byggeplan som Hitler begynte på i 1937 sammen med arkitekten Albert Speer.

    Ideen deres var å forvandle Berlin til verdenshovedstaden Germania, og de neste årene ble 50.000 boliger jevnet med jorden for å gi plass til flere titall enorme paleer og ministerier. Hitler ville ha byen ferdig i 1950, men krigen satte en stopper for den arkitektoniske stormannsgalskapen. Bare en liten del av planen ble ferdig: Øst-vest-aksen, som ble brukt til store militærparader.

    Mot slutten av andre verdenskrig var den brede bulevarden startbane for de siste flyene som slapp ut av Berlin, med blant andre Albert Speer om bord. Paradebulevarden heter i dag Strasse des 17. Juni – til minne om folkeoppstanden i DDR 1953.

    SÅ DEN: Winston Churchill så fører-bunkeren under et besøk i Berlin 1945.

    FØRERBUNKEREN: Turistene strømmer til Gertrud Kolmar Strasse, men det er absolutt ingenting igjen av Hitlers førerbunker.

    Etter krigen forsøkte sovjetiske ingeniører å sprenge den, men de måtte gi opp, og begravde hele komplekset under en jordhaug. Først i 1980-årene ble bunkeren fjernet bit for bit av østtyskerne, som skulle bruke området til boligbygging. Stedet fungerer i dag som parkeringsplass.

    Den nøyaktige lokaliseringen av Hitlers siste tilholdssted ble lenge holdt hemmelig, men som en sørvis for de tilreisende til fotball-VM i 2006 tillot bystyret at det ble satt opp en informasjonstavle på stedet. Det er en skjebnens ironi at førerbunkeren har blitt nabo til betongsøylene som utgjør minnesmerket for Europas drepte jøder.

    KULE BERLIN-GLIMT



    Forresten, visste du dette om Berlin?

    INTERAKTIVT BERLIN-KART

    Følger du denne linken, kommer du til et interaktivt kart over Berlin og attraksjonene. Gjør du deg kjent med byen sett ovenifra, er det lettere å orientere seg når du kommer dit.

    Og på denne linken kan du lese hvor det er best å dra på shopping.

    HOTEL ADLON

    Hvor var du da Michael Jackson lot babyen sin dingle utenfor balkongen på Hotel Adlon Kempinski?

    Hotell Adlon er et av Tysklands mest kjente luksushotell. Det har adresse Unter den Linden 77 og ligger ved Pariser Platz i Berlin, ikke langt fra Brandenburger Tor. Det sto ferdig i 1907, men brant ned i 1945 og har blitt gjenoppbygget. Mange celebre gjester har vært innenfor dørene. I 2002 var hotellet scene for den beryktede hendelsen hvor Michael Jackson lot et spebarn dingle fra balkongen.

    FIRE KJENDISBERLINERE

    MARLENE DIETRICH: Hvis skuespilleren og sangerinnen hadde levd i dag, ville hun vært 110 år gammel. I 1930 ble Marlene Dietrich verdensberømt som Lola-Lola i Josef von Sternbergs film ”Den blå engel”. Og så dro hun til Hollywood. Da nazistene tok over Tyskland, brøt hun med sitt hjemland og ble amerikansk statsborger. Da hun kom tilbake til Tyskland i 1960, var folk sure på henne fordi hun ikke var tysk lenger. Hun ble buet ut på scenen og flyttet til Paris, men ligger begravet i Berlin. Hun har stjerne på Hollywood Walk of fame og har fått presidentens frihetsmedalje av Richard Nixon.

    Her, jenter, er et kurs i hvordan man sminker seg som 1930-tallets Marlene Dietrich:



    BERTOLT BRECHT: Født i 1998. Regnes som en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike dramatikere, poeter og teaterteoretikere. Var hele sitt liv en overbevist kommunist og måtte flykte til Øst-Berlin, der han skrev hyllestdikt til statsledere. Han skrev sitt første teaterstykke i 1918, Baal, som ble satt opp i Bergen i 2003.

    Han er også kjent for musikalen ”Tolvskillingsoperaen”, som er en sosialistisk, revolusjonær kritikk av det kapitalistiske samfunnet.



    HERBERT VON KARAJAN: Østerriksk dirigent som regnes for å være blant tidenes beste. Han dirigerte Berlin-filharmonikerne i mange år og skal være den mestselgende innen klassisk musikk noen gang. Den klassiske musikkens Michael Jackson, altså. Han har solgt 200 milliarder. Jacko cirka 750 millioner. I 1939 gjorde han en feil på scenen. I salen satt Hitler, som ble rasende. Dessuten var han nasjonalsosialist. Etter hvert rømte ham med konen til Italia. Han vendte tilbake etter krigen. Da ble han enda mer kjent. Og han var til stede da CD-en ble lansert. De første CD-prototypene hadde opprinnelig en spilletid begrenset til 60 minutter. Denne ble hevet til 74-minutters av Karajan og noen andre, for å få plass til Beethovens niende symfoni!

    NINA HAGEN: Nina Hagen (56) er en operaskolert sangerinne, kjent som punkens gudmor. Nå er jeg spent på om Lady Gaga-fans har hørt om den tyske punk-dronninga Nina Hagen? Hun var 1970-80-tallets svar på Lady Gaga.

    Her synger hun i vei, hvis dere tør høre:

    fredag 25. mars 2011

    DÖNERKEBAB

    Noen sier den norske nasjonalretten er Grandiosa.

    Det er vel bare halve sannheten. I Berlin er nasjonalretten derimot den tyrkiske kebaben, Döner.

    Angivelig helt idiotisk godt:

    CURRYWÜRST

    I tillegg til de andre ordensreglene, er det en ting til dere ikke får lov til.

    Det er å krangle med berlinerne om hvor currywürten – karripølsen – deres kommer fra. Angivelig er den legendarisk god. Den har til og med sitt eget museum.

    Vi skal selvsagt ikke dra fra Berlin uten å spise en sånn, som serveres med en spesiell ketchup, masse pommes frites og majones:

    ROGER WATERS!

    Den samme uken som vi er i Berlin, er rockeren fra Pink Floyd, Roger Waters, på turneen ”The Wall”. I Berlin.

    Dette er litt spesielt, særlig i Berlin, for i 1990, året etter murens fall, satte Roger Waters opp en konsert med navn fra 1979-albumet ”The Wall” på Potsdamer Platz – et tidligere ingenmannsland ved muren.

    ”The Wall” beskriver en psykologisk mur, og hadde opprinnelig ikke noe med Berlin-muren å gjøre, men Waters-konserten på Potsdamer Platz i 1990 var en av verdenshistoriens største rockekonserter.

    The Wall-turneen til Waters kommer også til Norge, til Telenor Arena på Fornebu. Den er utsolgt over hele Europa og har vært i USA.

    Her kan du se snutter fra Roger Waters-konserten i 1990. Dette er sånn musikk som foreldrene deres liker og en god del mer verdt enn Justin Bieber – seriøst :-)

    Blant annet spiller de etter hvert ”Another Brick in the The Wall”, som dere sikkert har hørt om. Kjør dere opp!:

    Del 1:


    Del 2:


    Del 3:


    POTSDAMER-BONUS: Det er flere deler på Youtube, dersom dere har blitt hektet nå, altså. Men hvis ikke, så går det an å si: ”Vi vil til Potsdamer Platz der Roger Waters spilte i 1990.” Det er nemlig et svært handlemekka der i tillegg – både senter med kjedebutikker og mindre uavhengige butikker.

    RUSSLANDS SYN PÅ MUREN

    På 20-årsdagen for rivingen av Berlin-muren, kom Russlands statsminister Vladimir Putin, med sitt syn på muren:

    MURENS FALL

    I november 1989 – fem-seks år før dere ble født – falt den. Den forhatte muren.

    Det skjedde ganske plutselig, selv om det ikke var en overraskelse. Man hadde lenge visst at det kom til å skje, men ikke når. Ungarn hadde nemlig åpnet sin grense til Østerrike og det var ikke stengt mellom Øst- og Vest-Europa lenger.

    Nyheten om at det ikke lenger var forbudt å forlate Øst-Berlin ble annonsert i et tysk TV-intervju. ”Når gjelder dette fra,” spurte journalistene. ”Fra nå med én gang,” sa Günter Schabowski.

    Ikke engang grensevaktene hadde fått beskjed, men østberlinerne ble godt mottatt da de kom over grensen. Pubene serverte gratis øl og fremmede folk klemte hverandre.

    Her kan du se video av månedene før murens fall, TV-intervjuet der opplysningene kom og hva som skjedde etterpå, gleden, festen og rivningen av muren:

    Følger du denne lenken, kan du se nyhetssendingen til USAs ABC News 9. november 1989.

    UTFORDRET SOVJET

    ROALD REAGAN: En annen kjent tale, kom fra Roald Reagan sommeren 1987, på den 12. juni – dagen før vi ankommer Berlin faktisk.

    Det var Berlins 750-årsjubileum, og talen ble avholdt på selveste Brandenburger Tor. Derfra utfordret han Sovjets Mikhail Gorbatsjov og ba ham om å rive muren og slippe til friheten:

    ICH BIN EIN BERLINER

    Hvorfor sa John F. Kennedy ”Ich bin ein Berliner” 26. juni 1963, altså for temmelig nøyaktig 48 år siden?

    På dagen 15 år etter Berlin-blokkaden, var situasjonen for Vest-Berlin vanskelig - to år etter at kommunistene hadde begynt å bygge muren. Talen til Kennedy var skrevet av Tom Sorensen, som hadde danske aner og var en fast mann i presidentens stab. To ganger sa Kennedy ”Ich bin ein Berliner” i talen:

    «For to tusen år siden var det stolteste skryt ‘Jeg er en romersk borger’. I dag, i frihetens verden, er det stolteste skryt ‘Ich bin ein Berliner.’»

    «Alle frie mennesker, hvor enn i verden de måtte bo, er borgere av Berlin, og derfor, som en fri mann, sier jeg med stolthet ‘Ich bin ein Berliner!’»

    Kennedy brukte Berlin som et bevis og et eksempel på at kommunismen ikke fungerte, ikke gikk an å samarbeide med og var blottet for frihet og demokrati.

    ”Vi har aldri måttet sette opp en mur for å hindre folk fra å reise,” sa Kennedy og kunngjorde at berlinerne hadde sin støtte hos ham ved å si ”Ich bin ein Berliner” – i det som er en av verdens aller mest kjente taler:

    PETER FECHTER

    I filmen hørte dere blant annet om Peter Fechter. Han var den første som døde under flukt fra øst til vest.

    Da han var to år eldre enn dere er nå, en 18 år gammel murerlærling, ble han det første, og trolig mest kjente, offeret for Berlin-muren. Året vart 1962. Berlinmuren var ett år gammel. Peter og kompisen forsøkte å flykte fra Øst- til Vest-Berlin. Det var ikke bare-bare.

    På det tidspunket besto muren av tre piggtrådgjerder på to meter. De var plassert på grensen, 20 meter inn og 135 meter inn. Mellom de to første gjerdene lå det tettpakket med piggtråd. Mellom de neste var det kortklippet gress. Der sto det 20 meter høye lyskastere. Det var vakttårn hver 550 meter.

    Peter og kompisen skulle gjemme seg i et snekkerverksted ved muren. Der skulle de observere de kommunistiske grensevaktene. Så skulle de hoppe ut av et vindu og inn i den såkalte dødsstripen der det var gress, løpe gjennom den og klatre over i nærheten av Checkpoint Charlie og inn i Vest-Berlin. Men så ble de oppdaget.

    De kommunistiske vaktene begynte å skyte på dem. Kompisen kom seg unna, men Fechter ble truffet av flere skudd. Han falt tilbake til dødsstripen, og han liggende hjelpeløs.
    Han skrek om hjelp, og på begge sider av muren dannet det seg store menneskemengder. På østsiden ble de spredt av kommunistsoldatene. På vestsiden kom det masse politi. De vesttyske politimennene forsøkte å kaste bandasjer inn til Fechter, men gikk ikke inn. Folk brølte til både de kommunistiske grensevaktene i DDR og de amerikanske soldatene ved Checkpoint Charlie om å hjelpe ham. Men de gjorde ingenting.

    En time etter hadde 18-åringen blødd i hjel og var død. Det ble et voldsomt bråk etterpå.

    Graven til Peter Fechter på Oppstandelsesgravlunden i Berlin-Weissensee ble gjort til æresgrav. I Berliner Zimmerstraße, på stedet hvor han ble drept, ble det oppført et monument for Peter Fechter.
    To tidligere kommunistiske grensevakter ble dømt til fengsel for drapet i mars 1997.

    BERLINMUREN

    Berlinmuren ble påbegynt og satt opp i 1961. Den var 45,1 km lang. Omtrent like langt som fra Lagunen til Kvamskogen.

    Man ville beskytte Øst-Berlin mot fascismen, som kommunistene mente at Nato og vestlige land var. Den viktigste grunnen var å hindre folk fra øst fra å flyte til Vest-Berlin.
    Nikita Khrusjtsjov krevde at vestmaktene skulle trekke seg ut av Berlin. Han ville slå Øst- og Vest-Berlin forhindre at folk flyktet fra kommunismen i øst, slik over tre millioner allerede hadde gjort. Det var nemlig mye mer penger å tjene hvis man jobbet i Vest-Berlin, og før muren ble bygget kunne man det, selv om man bodde i øst.
    Dermed var det ikke nok arbeidskraft i øst.
    Her kan dere se en ni minutter lang film om hvordan folk levde, flyktet, kommuniserte med familien sin på andre siden av muren, kjempet mot muren og hvordan det så ut.
    NB!: Vær klar over når dere ser denne filmen at Den kalde krigen hadde to sider, og at dette er den vestlige måten å fortelle historien på. Var man overbevist kommunist – enten i Norge eller andre steder i Vest-Europa – ble man overvåket. Og var man for aktiv, endte det sjelden særlig bra.



    BONUS: Les hvem Eric Honecker var.

    BERLINBLOKKADEN

    Berlin-blokkade var en av de største krisene under Den kalde krigen.

    Vest-Berlin lå dypt inne i et sovjetokkupert område og var styrt av USA, England og Frankrike. Stalin ville sulte ut folkene i protest mot at han ikke fikk krigserstatninger, og blokkerte alle innfartsårer i nesten et år.

    Vestmaktene svarte med å bygge en luftbro. De fløy inn 2,25 tonn forsyninger. På det meste landet ett fly i minuttet med mat.