Vi reiser om:

måneder dager timer minutter sekunder igjen til vi drar!

søndag 12. juni 2011

BERLINS BYDELER

I Berlin har hver bydel sitt eget sentrum og innbyggerne lever mye i sitt kvarter – eller kiez som det heter på berlinsk.

Dette har delvis en historisk forklaring: Først i 1920 ble en rekke små kommuner slått sammen, og byen Berlin ble til. Før det hadde alle kommunene sine egne gatenavn, rådhus og regler.



MITTE er det nye Berlins hjerte. Det er denne bydelen vi skal bo i. Akkurat som det var, før andre verdenskrig først la bydelen i ruiner og senere delte den. Her finnes de fleste og beste nattklubbene, barene og restaurantene. Her har de amerikanske kaffekjedene og trendy merkebutikkene åpnet sine filialer. Her finner du Alexanderplatz, det restaurerte riksdagshuset og Brandenburger Tor. Men se opp for kvartalet rundt Hackescher Markt – her lurer turistfellene.



KREUZBERG er den mest flerkulturelle bydelen i Berlin. Hit skal vi på onsdag. Den tidligere vestbydelen bebos av en tredjedel ikke-tyske innbyggere. De fleste er tyrkere. Før muren falt var dette Vest-Berlins alternative sentrum, bebodd av husokkupanter og revolusjonsromantikere. Nå føles det mest som å vandre i et vellykket møte mellom orienten og 1800-tallets borgerlige arkitektur. Her finnes den beste dönerkebaben og langs Bergmannstrasse kryr det av hyggelige barer og secondhand-butikker. Elven Paul-Linke-Ufer, som deler bydelen i to, er populær å spasere langs.



PRENZLAUER BERG er fortsatt Berlins hyggeligste bydel, selv om den ikke er like hip som for ti-femten år siden. I årene etter murens fall var det her man skulle bo. Det var lave husleier, ungt og trendy. Bydelen ble fyllt av studenter, kunstnere og punkere med schæferhunder. Den gamle arbeiderbydelen er i stor del det bildet man har av den europeiske steinbyen. Enorme kvartaler med hus i brede gater. På tross av de små parkene som ligger spredt her og der føles naturen uhørt avleggs. I stedet kryr området av spennende og prisverdige barer, restauranter og butikker. Mange som flyttet hit i begynnelsen av 1990-tallet synes Prenzlauer Berg har blitt for middelklasse og dyrt.

Derfor har flere flyttet lengre sør til...



FRIEDRICHSHAIN som har tatt over stafettpinnen som mest alternative bydel etter Kreuzberg og Prenzlauer Berg. I kvartalene rundt Rigaer Strasse er det fortsatt mange punkere og grafittimalte hus. Halvparten av all bebyggelse i Friedrichshain ble bombet i stykker under andre verdenskrig og det ser ikke ut til at bydelen har kommet seg helt ennå. Mange tomter står tomme, og når man vandrer rundt her kan man lett få en følelse av at det er mindre enn 60 år siden krigen var over. Gjennom Friedrichshain går også den Stalin-arkitektoniske gågaten Karl-Marx-Allee som underveis bytter navn til Frankfurter Allee.



CHARLOTTENBURG var Vest-Berlins sentrum under de nesten 30 årene med muren. Vi skal hit på tirsdag. Her ligger Hard Rock Café i den store shoppinggaten Kurfürstendamm, og det store luksuriøse kjøpesenteret KaDeWe som er like stort som et helt kvartal. I de velstående borgerkvartalene nord for Kurfürstendamm bor Berlins øvre middelklasse i vakkert bevarte hus fra forrige århundre. Schloss Charlottenburg, Kong Friedrichs fru Sophie Charlottes sommerhjem, har gitt navn til bydelen.



SCHÖNEBERG er kanskje mest kjent for at det var her den amerikanske presidenten John F Kennedy sa det legendariske sitatet «Ich bin ein Berliner» fra rådhusets balkong. Og for at det var her David Bowie bodde da han fløy fra Bel Air i California til «den siste avantgardiske utposten» som han kalte det da delte Berlin. Schöneberg er også det tradisjonelle gayområdet i Berlin, og har vært det siden 1920-tallet. Karin Boye bodde her under sitt Berlinbesøk på 1930-tallet og Marlene Dietrich ble født og begravet i Schöneberg. De fleste homsestedene ligger rundt Nollendorfplatz.

MINI-BERLIN

Grådig tøff miniatyrfilm om Berlin.

EN ANBEFALING!

Prøv Google Street View. Det er kjempegøy. Du kan kjøre på kryss og tvers i Berlin med datamaskinen din.

Start med å skrive inn "Glinkastr. 5-7" på Google og velg kart. Da kommer det en rød A akkurat der hvor Cityhostel Berlin, vårt hjem i neste uke, ligger. Hvis du trykker på A-en, får du opp alternativet "Street View". Da kan du klikke litt lenger fremme i gaten, og så beveger du deg fremover. Du kan zoome, snu og løfte utsikten oppover og nedover.

Husk at bildet ikke er live. Det er det bildet som ble tatt da Google-bilen kjørte forb i akkurat her.

KJENTE STEDER I BERLIN

I skrivende stund er det bare 14 timer til vi skal dra. Og noen få flere timer med fly før vi er i byen som rommer...



BRANDENBURGER TOR
Den tyske hovedstadens eneste gjenværende port og ble bygget i årene 1788 og 1791. Denne er av stor symbolverdi for Berlin, ikke minst fordi den ble stående på grensen mellom øst og vest da byen var delt. Den gang var dette en slags ingenmannsland, men ble gjenåpnet 22. desember 1989.

Brandenburger Tor markerer østsiden og vestsiden av muren, og ligger ikke langt fra hostelet vårt.



BERLIN HAPTBAHNHOF
Berlins hovedjernbanestasjon ble åpnet sommeren 2006. Det er Europas største jernbanestasjon og den første store jernbanestasjon som er bygget i Europa på over hundre år. På en stor åpen gressslette like ved hovedbanestasjonen ligger det som antagelig er verden største fotaballsko (!) - en skulptur mange liker å klatre på.



UNDER DEN LINDEN
Dette er paradegaten mange av verdenshistoriens ledere har tråkket nedover, blant andre Napoleon, Fredrik den store, Bismarck, Marx, Lenin, Hitler, Mussolini, Churchill, de Gaulle, Eisenhover, Kennedy, Reagan, Carter, Clinton... Vi ser ikke bortifra at 10 E får gått i fotsporene til disse i løpet av uken. I dag er det masse shopping der.

Berlins gamle paradegate leder til Brandenburger Tor. Her er det masse turister, og det er en grunn til det. Går man langs gaten fra Alexanderplatz, passerer man en rekke minnesmerker. Her ligger blant annet Babelplatz der nazistene hadde sitt første bokbål, Humboldtuniversitetet der Einstein studerte, Pergamon museet, Berlins domkirke og enn så lenge – Palats der Republikk – DDRs gamle parlamentsbygning og republikkens kulturhus.

Den omstridte planen er å rive det asbestskadede huset i kobberfarget glass og i stedet gjenoppbygge et gammelt barokkslott som tidligere lå på samme plass. Etter Brandenburger Tor fortsetter avenyen hele veien til Charlottenburg, men nå med navnet Strasse des 17 juni. På veien ligger Siegessäule, et kjempemessig seiersmonument som ble reist etter den tysk-franske krigen

KARL-MARX-ALLEE
Fra Alexanderplatz østover mot Friedrichshain strekker den seg: DDRs gamle gågate, Stalinallee, eller Karl-Marx-Allee, som den heter nå. De enorme boligene er bygget etter sovjetiske modeller, og gaten har faktisk fått være Moskva på film!

Under kommunisttiden var det bare spesielt fortjente medborgere som var så heldige og få bo langs den 90 meter bedre alléen. Leilighetene var utrustet med luksus som varmt vann og heis. Langs Karl-Marx-Allee passerer man klassiske Cafe Moskau med kjempemessig mosaikk av lykkelige arbeidere overvåket av en russisk sputnik.



TV-TÅRNET PÅ ALEXANDER PLATZ
Det 365 meter høye fallossymbolet på DDR synes hvor enn man befinner seg i byen. I det nye, unge Berlin har RV-tårnet blitt et populært symbol som pryder flyers, pins og T-skjorter. Oppi tårnet er det en roterende restaurant!

Alexanderplatz er et sentralt trafikknutepunkt der vi finner den viktige Alexanderplatz stasjon, og daglig passerer mer enn 300.000 mennesker plassen. I løpet av siste del av 1800-tallet fikk plassen en viktig rolle og ble et stort kommersielt senter. Dens gullalder var på 1920-tallet, hvor den sammen med Potsdamer Platz var hjertet i Berlins natteliv.



RIKSDAGSBYGNINGEN
Nazistene satte denne i brann for å skape opprør og kaos og tilrive seg makten. Men bygningen er gjenoppbygget - med en interessant glasskuppel på taket, inkludert restaurant. Hit er det kø av turister, men vel verd å bruke litt tid på å komme inn. Glasskuppelen inneholder også et enormt speil.

Riksdagsbygningen er hus som har opplevd mye. Her raste riksdagsbrannen i 1933 som bante vei for den nazistiske maktovertagelsen, her ble den sovjetiske fanen heist i 1945 og her sitter nå det gjenforente tyske parlamentet. Fasadene er de samme som da huset ble bygd i 1894, men innsiden og den gigantiske glasskuppelen som pryder taket, er nybygget.



TILINTETGJØRELSESMONUMENTET
I 2005 ble tilintetgjørelsesmonumentet over Europas jøder sør for Brandenburger Tor innviet. Det ligger bare noen hundre meter fra vårt hostel. Monumentet, som består av 2711 diskret opplyste betongblokker som dekker en overflate på tre fotballbaner, er omdiskutert. En del synes det er for stort og andre lurer på hvorfor det bare er for jødene – hvorfor ikke for homoseksuelle, sigøynere og de som tenkte annerledes - og som også ble drept av nazistene.

Men nå står det der kjølig og historisk. Under monumentet finnes et informasjonsskontor med dokumentasjon rundt utrydningen av jødene.



WILHELMSTRASSE
Et steinkast fra Tilintetgjørelsesmonumentet ligger den gamle regjeringsgaten, Wilhelmsstrasse. Her lå nazi-Tysklands rikskansler, Goebbels propagandaministeri og führerbunkeren der Hitler tok sitt eget liv. Det eneste huset fra nazitiden som fortsatt er inntakt, er Görings Luftfartsministeri som nå huser Tysklands finansdepartement.



POTZDAMER PLATZ
Trafikknutepunktet i Berlins sentrum ligger et steinkast (et godt et) fra vårt hostel. Her møtes flere store gater. Plassen ble anlagt av kong Fredrik Vilhelm I av Preussen i 1741. Frem til 1940 var Potsdamer Platz den travleste plassen i hele Europa.

Etter krigen lå den i ruiner og ble delt av muren. Etter gjenforeningen ble plassen revitalisert, og det er bygget en rekke nye bygninger der med blant annet mange forretninger og restauranter.



KAISER-WILHELM-GEDÄCHTNIS-KIRCHE
Den ligger på Kurfürstendamm. Keiser Wilhelm II bestilte kirken for å hedre hans bestefar Wilhelm II. Byggingen av kirken tok til i 1891 og den ble ferdig i 1895. Kirken ble bombet i stykker i 1943, og kun rester av den står igjen i dag. Etter krigen ble det etter planer av Egon Eiermann bygget en ny kirke rett ved ruinene av Kaiser-Wilhelm-Gedächtnis-Kirche. Den nye kirken og ruinene av den gamle utgjør nå et minnesmerke over krigens ødeleggelser.

I området rundt er det livlig aktivitet av restuaranter, markeder, butikker med mer.



MUSEUMSØYEN
I Berlin er det over 160 museer. Flere er samlet på Museumsinsel, en øy i Spree-kanalen. Museumsinsel ble anlagt fra 1841, og her finner du Altes Museum i Lustgarten, Neues Museum, Alte Nationalgalerie, Bodemuseum og Pergamonmuseum. Disse museene viser hovedsakelig samlinger fra antikken. Museumsinsel er med på UNESCOs liste over verdens kulturarv, sånn som for eksempel pyramidene i Egypt - og Bryggen, Geirangerfjorden og Nærøyfjorder også er.



OPERAEN
Berlins flotte opera ble bygget i årene 1741 til 1743. Det var Fredrik dren store som drev frem byggingen. Da Napoleon (som muligens var en god kriger, men også noe av en surpomp, etter min mening) inntok Berlin, ble Operaen brukt som brødlager (!)for den franske armé.

Og så brant den ned i 1843, ble gjenoppbygget, ble bombet sønder og sammen i 1941, og igjen gjenoppbygget. I dag er det forestillinger her av topp klasse (Festpilldirektøren i Bergen, Per Boye Hansen, skryter konstant av dette operahuset og er alltid sinnssykt stolt hvis han får noen herfra til Bergen under Festspillene).



TYSKLANDS VAKRESTE PLASS
Gendarmenmarkt blir av mannge sett på som Tysklands vakreste plass. I dette ligger både den humanistiske historien og arkitektur og utforming. Etter 30-årskrigen hadde de fleste flyktet fra Berlin, kun 6000 innbyggere var igjen. Kongen - Fredrik den store (1712-1786) - inviterte jøder og hugenotter (franske protestanter) til å bosette seg her for å få fart på næringslivet i Berlin.



BERLIN - TYSKLANDS VENEZIA
Siden forfatteren av dette har bodd i Venezia i en måned og mener det er det vakreste sted på jord (utenom Bergen), stiller man seg noget tvilende til denne beskrivelsen, da man mener Venezia er helt unik.

Men ok: Det er mye vann rundt Berlin - og i byen. Landwehrkanal går tvers gjennom Berlin, på samme måte som Spree.

Berlin er en av Europas største innlandshavner. Angivelig skal det være flere elver og kanaler her enn i Venezia, men det tror altså ikke denne forfatteren
noe særlig på.

Men dere må lære dere dette:

SPREE
er navnet på elven. Spree går tvers igjennom Berlin, og like ved hovedbanestasjonen er det anlagt et lant område med restauranter og grønne plener ut mot elven. Her får du tilnærmet sydenstemning, men bading frarådes, med mindre det er i bassengene som er laget i tilknytning til elven, men som ikke innholder det forurensede elvevannet.

EAST SIDE GALLERY
Man kan se rester av muren flere steder i Berlin. Best gjør man det ved East Side Gallery der ulike kunstnere har pyntet en 1,3 kilometer lang mur. Et hundretalls malerier rommes i det som anses å være verdens største utegalleri.

CENTRUM JUDAICUM
På turistfylte Oranienburgerstrasse forenes barer, butikker og prostituerte med Berlins gamle Synagoge. Den restaurerte bygningen med sin forgylte kuppel synes nesten over hele byen når solen skinner.

Utenfor patruljerer bevæpnede vakter. Inne ligger Centrum Judaicum som har dokumentert det pulserende jødiske livet i Berlin før utryddelsen. Her finnes det innimellom også andre utstillinger om jødedommen i Tyskland.



OLYMPIASTADION
Den monumentale idrettsarenaen ble bygget før Hitlers propaganda-OL i 1936 (se filmen under). Her ble Leni Riefenstahls Den store olympiaden spilt inn og her skrev den svarte amerikanske friidrettsstjernen Jesse Owens historie da han tok fire OL-gull. Arenaen ble ombygd før fotball-VM i Tyskland i 2006.



CHECKPOINT CHARLIE
Midt i gaten, noen kvartaler nedenfor vårt hostel, står fortsatt det gamle sjekkpunktet fra den kalde krigens dager. Nå som et minnesmerke. Muren gjennom Tyskland i den kalde krigens tid, fortsetter å fascinere folk. Det meste av det forhatte stengsel er borte, men ved Checkpoint Charlie kan du fornemme hvordan livet var da familier stod på hver side og vinket til hverandre, hvordan soldater skjøt og drepte, og hvordan mennesker ble smuglet fra øst til vest. Her finner du Mauer Museum med utstillinger, film og innblikk i hele denne historien. Dit skal vi på fredag!

Checkpoint Charlie i Friedrichstrasse 43-45 var for en hel verden selve symbolet på frihet, til tross for at punktet var sterkt bevoktet av øst-tyske soldater på den ene siden og NATO-soldater på den andre. Å komme seg gjennom her var umulig uten alle tillatelser og papirer i orden. I hvert fall fra øst mot vest.

Den berømte vaktboden er gjenoppbygget midt i Friedrichstrasse, og for å gi inntrykk av en forgangn tid står det soldater der og passer på. Riktignok blir du ikke spurt om verken passerseddel eller pass, og biler går fritt i begge retninger.

Men skuespillet er en del av det å vise tilreisende litt av hvordan det var helt frem til muren revnet og det originale Checkpoint Charlie fjernet 22. juni i 1990.
På taket av vakthuset er det igjen reist to store plakater. På østsiden bildet av en østtysk soldat, på vestsiden bildet av en amerikansk soldat. Og til og med skiltet med påskrift i fire språk: "You are now leaving the American sector" er satt opp igjen.

BERLIN ANNO 1936

Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i 1936. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull i skyting og tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget».

Her er en nostaligisk, tysk skrytefilm fra dette året. Den er på tysk, men det er gøy å se selv om man ikke forstår hva de sier.

lørdag 26. mars 2011

BLI MED 100-BUSSEN!

Denne siden inneholder litt forskjellig om Berlin - historie, kulturelle glimt og noe kuriosa. Den er ment som en inspirasjon til dere i 10 E i forkant av Berlin-turen vår. Hvis du vil lese i historisk riktig rekkefølge, går du helt nederst på siden og leser deg oppover. Eller du kan begynne her, og gå bakover i tid.



GJØR DEG KJENT: Følger du denne linken, kan du orientere deg på Berlins T-banekart.

Bli kjent med Wolfgang!
  • BLI KJENT MED WOLFGANG - og lær litt tysk!
  • BERLIN-TRILOGIEN

    Berlin-trilogien er en serie David Bowie-album fra 1970-tallet, da Bowie bodde i Vest-Berlin.

    Albumene "Low", "Heroes" og "Lodger" er inspirert og delvis innspilt i Berlin, og var inspirert av den nye, tyske musikken som var populær den gang. Albumene er eksperimentelle og rangeres høyt i Bowies rikholdige katalog.

    Under kan du høre låten "Heros" i traileren til filmen "Christiane F. - Å være ung er for jævlig". Det er en prisbelønnet og svært kjent tysk spillefilm fra 1981 som baserer seg på den dokumentariske boken ved samme navn.

    Temaet for filmen, som av mange regnes som en kultfilm, er det harde livet ved Bahnhof Zoo i Vest-Berlin på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Den er en brutal og realistisk fortelling om den unge jenten Christiane F., som bor i den fattige drabantbyen Gropiusstadt i Neukölln. Etter at familien går i oppløsning, søker hun tilflukt i et belastet miljø rundt diskoteket «Sound». Der blir hun tilbudt narkotika, og etterhvert blir hun drevet ut i misbruk og prostitusjon.

  • Følger du denne linken, kommer du til Berlins Hollywood, Babelsberg. Det blant annet Jon Blund ble til.



    BONUS: Les hva Napoleon stjal fra Berlin og om han har levert det tilbake her.
  • KNUT OG BONO

    Nylig døde isbjørnen Knut, så vi rakk ikke å se ham. Under krigen ble den zoologiske hagen i Berlin bombet, og flere tusen dyr ble drept.



    INSPIRERT BONO: Kun 91 av 3715 dyr overlevde bombeangrepet under andre verdenskrig. Da Bono hørte historien om bombingen som ødela Berlin Zoo så kraftig at de få dyrene som overlevde, kunne flykte ut i resten av byen, syntes han det var surrealistisk.

    Han ble inspirert og laget sangen "Zoo station". Berlin Zoologischer Garten railway station er nemlig T-banestasjonen, og Bono bruker den som en metafor på et samlet Tyskland. På Zoo TV-turneen åpnet låten hver eneste konsert, unntatt en.

    BERLIN - BYEN HITLER HATET

    30. januar 1933 kom Hitler til makten. Begivenheten ble feiret med et fakkeltog fra byens landemerke, Brandenburger Tor. Fra Rikskanselliet hilste blant andre Hitler og Göring folkemengden.



    Ingen annen tysk by er så preget av nazitiden som Berlin. Her ble de blodigste gatekampene mellom nazistiske SA-folk og kommunistene utkjempet, herfra styrte nazistene sitt enorme imperium, og her fant krigens siste, desperate kamper sted.

    Hitler stammet fra Østerrike. Han trivdes best i landlige omgivelser og hadde en inngrodd mistro til storbyens anarki. Berlins innbyggere hadde han heller ikke den store tilliten til, for ved valgene i 1930-årene ga de nazistpartiet NSDAP langt færre stemmer enn landsgjennomsnittet.

    “Det ville ikke være noe stort tap hvis Berlin ble ødelagt av krigen,” slo Hitler fast i 1941. På den andre siden var han allerede under sitt første besøk – på sykepermisjon under første verdenskrig – blitt fascinert av byens kraft og størrelse.

    Derfor falt det Hitler lett å rive store deler av Berlin for å gi plass til sin egen store visjon om en nazistisk verdens-metropol, Germania.

    STØTTESPILLER: Hermann Göring var flygerhelt under første verdenskrig, og ble senere en av Hitlers første støttespillere.

    NAZIHOVEDKVARTERET: Prinz Albrecht Strasse var en av nazi-tidens mest uhyggelige adresser: Her lå hovedkvarteret for det hemmelige politiet, Gestapo. Naboene var SS, politi-ledelsen og etterretningstjenesten SD. Sjefen for alle disse politi-og sikkerhetsorganene var Heinrich Himmler, som styrte jødeutryddelsen og den nazistiske terroren i selv de fjerneste avkroker av det erobrede riket.

    Bygningskomplekset ble ødelagt under kampene om Berlin – bare kjellermurene står igjen. Her har stiftelsen Topographie des Terrors satt opp en plansjeutstilling om Gestapos blodige håndverk. Gaten heter i dag Niederkirchnerstrasse, oppkalt etter en kvinnelig, kommunistisk motstandskjemper.

    PROPAGANDAMINISTERIET: Den hvite bygningen i Mauerstrasse ser ganske tilforlatelig ut – og et skilt forteller at her holder det tyske helsedepartementet til. Men fra 1933 til 1945 hadde en av nazismens mektigste menn kontor her; Hitlers drevne propagandaminister Joseph Goebbels - mannen som bestemte at Berlin skulle bli totalt jødefritt i 1943.

    Herfra styrte han landets presse – og utformet talene, slagordene og masseopptrinnene som sikret Hitler makten.

    Mesterstykket sitt leverte Goebbels med den såkalte Sportpalast-talen, som han arbeidet med i ukevis for å finne de mest virkningsfulle formuleringene. Den 18. fe­bruar 1943 var alt klart, slik at han kunne spørre tyskerne om de ønsket “den totale krig”. Talen ble overført direkte på radio, slik at hele befolkningen kunne bli overbevist av det tordnende bifallet Goebbels høstet. Det lytterne ikke kunne vite, var at tilhørerne i den store sportshallen var håndplukket.



    BOKBRENNINGEN: I 1933 flammet de beryktede bokbålene i flere titall tyske byer. I Berlin gikk universitetsstudenter sammen med SA-folk i fakkeltog bak lastebiler lastet med “utysk” litteratur. Fakkel-toget endte på Opernplatz (i dag Bebelplatz), der bøkene høytidelig skulle overlates til flammene. Regnet øste ned denne kvelden, og brannvesenet måtte hjelpe til med bensin. 25 000 bøker brant opp – blant dem verker av Jack London, H.G. Wells og Voltaire.

    I dag vitner en kunstinstallasjon om begivenheten. Gjennom et vindu mellom brosteinene ses et rom med tomme bokreoler.

    ØST-VEST-AKSEN: Ble bygd til store militærparader. Seiers­søylen i bakgrunnen markerer Bismarcks kriger mot Danmark, Østerrike og Frankrike.


    GERMANIA: Hvis man går gjennom Brandenburger Tor mot vest, kommer man ut på en lite trafikkert åttefelts bulevard. Den er det eneste som er igjen av en gigantisk byggeplan som Hitler begynte på i 1937 sammen med arkitekten Albert Speer.

    Ideen deres var å forvandle Berlin til verdenshovedstaden Germania, og de neste årene ble 50.000 boliger jevnet med jorden for å gi plass til flere titall enorme paleer og ministerier. Hitler ville ha byen ferdig i 1950, men krigen satte en stopper for den arkitektoniske stormannsgalskapen. Bare en liten del av planen ble ferdig: Øst-vest-aksen, som ble brukt til store militærparader.

    Mot slutten av andre verdenskrig var den brede bulevarden startbane for de siste flyene som slapp ut av Berlin, med blant andre Albert Speer om bord. Paradebulevarden heter i dag Strasse des 17. Juni – til minne om folkeoppstanden i DDR 1953.

    SÅ DEN: Winston Churchill så fører-bunkeren under et besøk i Berlin 1945.

    FØRERBUNKEREN: Turistene strømmer til Gertrud Kolmar Strasse, men det er absolutt ingenting igjen av Hitlers førerbunker.

    Etter krigen forsøkte sovjetiske ingeniører å sprenge den, men de måtte gi opp, og begravde hele komplekset under en jordhaug. Først i 1980-årene ble bunkeren fjernet bit for bit av østtyskerne, som skulle bruke området til boligbygging. Stedet fungerer i dag som parkeringsplass.

    Den nøyaktige lokaliseringen av Hitlers siste tilholdssted ble lenge holdt hemmelig, men som en sørvis for de tilreisende til fotball-VM i 2006 tillot bystyret at det ble satt opp en informasjonstavle på stedet. Det er en skjebnens ironi at førerbunkeren har blitt nabo til betongsøylene som utgjør minnesmerket for Europas drepte jøder.

    KULE BERLIN-GLIMT



    Forresten, visste du dette om Berlin?

    INTERAKTIVT BERLIN-KART

    Følger du denne linken, kommer du til et interaktivt kart over Berlin og attraksjonene. Gjør du deg kjent med byen sett ovenifra, er det lettere å orientere seg når du kommer dit.

    Og på denne linken kan du lese hvor det er best å dra på shopping.

    HOTEL ADLON

    Hvor var du da Michael Jackson lot babyen sin dingle utenfor balkongen på Hotel Adlon Kempinski?

    Hotell Adlon er et av Tysklands mest kjente luksushotell. Det har adresse Unter den Linden 77 og ligger ved Pariser Platz i Berlin, ikke langt fra Brandenburger Tor. Det sto ferdig i 1907, men brant ned i 1945 og har blitt gjenoppbygget. Mange celebre gjester har vært innenfor dørene. I 2002 var hotellet scene for den beryktede hendelsen hvor Michael Jackson lot et spebarn dingle fra balkongen.

    FIRE KJENDISBERLINERE

    MARLENE DIETRICH: Hvis skuespilleren og sangerinnen hadde levd i dag, ville hun vært 110 år gammel. I 1930 ble Marlene Dietrich verdensberømt som Lola-Lola i Josef von Sternbergs film ”Den blå engel”. Og så dro hun til Hollywood. Da nazistene tok over Tyskland, brøt hun med sitt hjemland og ble amerikansk statsborger. Da hun kom tilbake til Tyskland i 1960, var folk sure på henne fordi hun ikke var tysk lenger. Hun ble buet ut på scenen og flyttet til Paris, men ligger begravet i Berlin. Hun har stjerne på Hollywood Walk of fame og har fått presidentens frihetsmedalje av Richard Nixon.

    Her, jenter, er et kurs i hvordan man sminker seg som 1930-tallets Marlene Dietrich:



    BERTOLT BRECHT: Født i 1998. Regnes som en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike dramatikere, poeter og teaterteoretikere. Var hele sitt liv en overbevist kommunist og måtte flykte til Øst-Berlin, der han skrev hyllestdikt til statsledere. Han skrev sitt første teaterstykke i 1918, Baal, som ble satt opp i Bergen i 2003.

    Han er også kjent for musikalen ”Tolvskillingsoperaen”, som er en sosialistisk, revolusjonær kritikk av det kapitalistiske samfunnet.



    HERBERT VON KARAJAN: Østerriksk dirigent som regnes for å være blant tidenes beste. Han dirigerte Berlin-filharmonikerne i mange år og skal være den mestselgende innen klassisk musikk noen gang. Den klassiske musikkens Michael Jackson, altså. Han har solgt 200 milliarder. Jacko cirka 750 millioner. I 1939 gjorde han en feil på scenen. I salen satt Hitler, som ble rasende. Dessuten var han nasjonalsosialist. Etter hvert rømte ham med konen til Italia. Han vendte tilbake etter krigen. Da ble han enda mer kjent. Og han var til stede da CD-en ble lansert. De første CD-prototypene hadde opprinnelig en spilletid begrenset til 60 minutter. Denne ble hevet til 74-minutters av Karajan og noen andre, for å få plass til Beethovens niende symfoni!

    NINA HAGEN: Nina Hagen (56) er en operaskolert sangerinne, kjent som punkens gudmor. Nå er jeg spent på om Lady Gaga-fans har hørt om den tyske punk-dronninga Nina Hagen? Hun var 1970-80-tallets svar på Lady Gaga.

    Her synger hun i vei, hvis dere tør høre:

    fredag 25. mars 2011

    DÖNERKEBAB

    Noen sier den norske nasjonalretten er Grandiosa.

    Det er vel bare halve sannheten. I Berlin er nasjonalretten derimot den tyrkiske kebaben, Döner.

    Angivelig helt idiotisk godt:

    CURRYWÜRST

    I tillegg til de andre ordensreglene, er det en ting til dere ikke får lov til.

    Det er å krangle med berlinerne om hvor currywürten – karripølsen – deres kommer fra. Angivelig er den legendarisk god. Den har til og med sitt eget museum.

    Vi skal selvsagt ikke dra fra Berlin uten å spise en sånn, som serveres med en spesiell ketchup, masse pommes frites og majones:

    ROGER WATERS!

    Den samme uken som vi er i Berlin, er rockeren fra Pink Floyd, Roger Waters, på turneen ”The Wall”. I Berlin.

    Dette er litt spesielt, særlig i Berlin, for i 1990, året etter murens fall, satte Roger Waters opp en konsert med navn fra 1979-albumet ”The Wall” på Potsdamer Platz – et tidligere ingenmannsland ved muren.

    ”The Wall” beskriver en psykologisk mur, og hadde opprinnelig ikke noe med Berlin-muren å gjøre, men Waters-konserten på Potsdamer Platz i 1990 var en av verdenshistoriens største rockekonserter.

    The Wall-turneen til Waters kommer også til Norge, til Telenor Arena på Fornebu. Den er utsolgt over hele Europa og har vært i USA.

    Her kan du se snutter fra Roger Waters-konserten i 1990. Dette er sånn musikk som foreldrene deres liker og en god del mer verdt enn Justin Bieber – seriøst :-)

    Blant annet spiller de etter hvert ”Another Brick in the The Wall”, som dere sikkert har hørt om. Kjør dere opp!:

    Del 1:


    Del 2:


    Del 3:


    POTSDAMER-BONUS: Det er flere deler på Youtube, dersom dere har blitt hektet nå, altså. Men hvis ikke, så går det an å si: ”Vi vil til Potsdamer Platz der Roger Waters spilte i 1990.” Det er nemlig et svært handlemekka der i tillegg – både senter med kjedebutikker og mindre uavhengige butikker.

    RUSSLANDS SYN PÅ MUREN

    På 20-årsdagen for rivingen av Berlin-muren, kom Russlands statsminister Vladimir Putin, med sitt syn på muren:

    MURENS FALL

    I november 1989 – fem-seks år før dere ble født – falt den. Den forhatte muren.

    Det skjedde ganske plutselig, selv om det ikke var en overraskelse. Man hadde lenge visst at det kom til å skje, men ikke når. Ungarn hadde nemlig åpnet sin grense til Østerrike og det var ikke stengt mellom Øst- og Vest-Europa lenger.

    Nyheten om at det ikke lenger var forbudt å forlate Øst-Berlin ble annonsert i et tysk TV-intervju. ”Når gjelder dette fra,” spurte journalistene. ”Fra nå med én gang,” sa Günter Schabowski.

    Ikke engang grensevaktene hadde fått beskjed, men østberlinerne ble godt mottatt da de kom over grensen. Pubene serverte gratis øl og fremmede folk klemte hverandre.

    Her kan du se video av månedene før murens fall, TV-intervjuet der opplysningene kom og hva som skjedde etterpå, gleden, festen og rivningen av muren:

    Følger du denne lenken, kan du se nyhetssendingen til USAs ABC News 9. november 1989.

    UTFORDRET SOVJET

    ROALD REAGAN: En annen kjent tale, kom fra Roald Reagan sommeren 1987, på den 12. juni – dagen før vi ankommer Berlin faktisk.

    Det var Berlins 750-årsjubileum, og talen ble avholdt på selveste Brandenburger Tor. Derfra utfordret han Sovjets Mikhail Gorbatsjov og ba ham om å rive muren og slippe til friheten:

    ICH BIN EIN BERLINER

    Hvorfor sa John F. Kennedy ”Ich bin ein Berliner” 26. juni 1963, altså for temmelig nøyaktig 48 år siden?

    På dagen 15 år etter Berlin-blokkaden, var situasjonen for Vest-Berlin vanskelig - to år etter at kommunistene hadde begynt å bygge muren. Talen til Kennedy var skrevet av Tom Sorensen, som hadde danske aner og var en fast mann i presidentens stab. To ganger sa Kennedy ”Ich bin ein Berliner” i talen:

    «For to tusen år siden var det stolteste skryt ‘Jeg er en romersk borger’. I dag, i frihetens verden, er det stolteste skryt ‘Ich bin ein Berliner.’»

    «Alle frie mennesker, hvor enn i verden de måtte bo, er borgere av Berlin, og derfor, som en fri mann, sier jeg med stolthet ‘Ich bin ein Berliner!’»

    Kennedy brukte Berlin som et bevis og et eksempel på at kommunismen ikke fungerte, ikke gikk an å samarbeide med og var blottet for frihet og demokrati.

    ”Vi har aldri måttet sette opp en mur for å hindre folk fra å reise,” sa Kennedy og kunngjorde at berlinerne hadde sin støtte hos ham ved å si ”Ich bin ein Berliner” – i det som er en av verdens aller mest kjente taler:

    PETER FECHTER

    I filmen hørte dere blant annet om Peter Fechter. Han var den første som døde under flukt fra øst til vest.

    Da han var to år eldre enn dere er nå, en 18 år gammel murerlærling, ble han det første, og trolig mest kjente, offeret for Berlin-muren. Året vart 1962. Berlinmuren var ett år gammel. Peter og kompisen forsøkte å flykte fra Øst- til Vest-Berlin. Det var ikke bare-bare.

    På det tidspunket besto muren av tre piggtrådgjerder på to meter. De var plassert på grensen, 20 meter inn og 135 meter inn. Mellom de to første gjerdene lå det tettpakket med piggtråd. Mellom de neste var det kortklippet gress. Der sto det 20 meter høye lyskastere. Det var vakttårn hver 550 meter.

    Peter og kompisen skulle gjemme seg i et snekkerverksted ved muren. Der skulle de observere de kommunistiske grensevaktene. Så skulle de hoppe ut av et vindu og inn i den såkalte dødsstripen der det var gress, løpe gjennom den og klatre over i nærheten av Checkpoint Charlie og inn i Vest-Berlin. Men så ble de oppdaget.

    De kommunistiske vaktene begynte å skyte på dem. Kompisen kom seg unna, men Fechter ble truffet av flere skudd. Han falt tilbake til dødsstripen, og han liggende hjelpeløs.
    Han skrek om hjelp, og på begge sider av muren dannet det seg store menneskemengder. På østsiden ble de spredt av kommunistsoldatene. På vestsiden kom det masse politi. De vesttyske politimennene forsøkte å kaste bandasjer inn til Fechter, men gikk ikke inn. Folk brølte til både de kommunistiske grensevaktene i DDR og de amerikanske soldatene ved Checkpoint Charlie om å hjelpe ham. Men de gjorde ingenting.

    En time etter hadde 18-åringen blødd i hjel og var død. Det ble et voldsomt bråk etterpå.

    Graven til Peter Fechter på Oppstandelsesgravlunden i Berlin-Weissensee ble gjort til æresgrav. I Berliner Zimmerstraße, på stedet hvor han ble drept, ble det oppført et monument for Peter Fechter.
    To tidligere kommunistiske grensevakter ble dømt til fengsel for drapet i mars 1997.

    BERLINMUREN

    Berlinmuren ble påbegynt og satt opp i 1961. Den var 45,1 km lang. Omtrent like langt som fra Lagunen til Kvamskogen.

    Man ville beskytte Øst-Berlin mot fascismen, som kommunistene mente at Nato og vestlige land var. Den viktigste grunnen var å hindre folk fra øst fra å flyte til Vest-Berlin.
    Nikita Khrusjtsjov krevde at vestmaktene skulle trekke seg ut av Berlin. Han ville slå Øst- og Vest-Berlin forhindre at folk flyktet fra kommunismen i øst, slik over tre millioner allerede hadde gjort. Det var nemlig mye mer penger å tjene hvis man jobbet i Vest-Berlin, og før muren ble bygget kunne man det, selv om man bodde i øst.
    Dermed var det ikke nok arbeidskraft i øst.
    Her kan dere se en ni minutter lang film om hvordan folk levde, flyktet, kommuniserte med familien sin på andre siden av muren, kjempet mot muren og hvordan det så ut.
    NB!: Vær klar over når dere ser denne filmen at Den kalde krigen hadde to sider, og at dette er den vestlige måten å fortelle historien på. Var man overbevist kommunist – enten i Norge eller andre steder i Vest-Europa – ble man overvåket. Og var man for aktiv, endte det sjelden særlig bra.



    BONUS: Les hvem Eric Honecker var.

    BERLINBLOKKADEN

    Berlin-blokkade var en av de største krisene under Den kalde krigen.

    Vest-Berlin lå dypt inne i et sovjetokkupert område og var styrt av USA, England og Frankrike. Stalin ville sulte ut folkene i protest mot at han ikke fikk krigserstatninger, og blokkerte alle innfartsårer i nesten et år.

    Vestmaktene svarte med å bygge en luftbro. De fløy inn 2,25 tonn forsyninger. På det meste landet ett fly i minuttet med mat.