I Berlin har hver bydel sitt eget sentrum og innbyggerne lever mye i sitt kvarter – eller kiez som det heter på berlinsk.
Dette har delvis en historisk forklaring: Først i 1920 ble en rekke små kommuner slått sammen, og byen Berlin ble til. Før det hadde alle kommunene sine egne gatenavn, rådhus og regler.
MITTE er det nye Berlins hjerte. Det er denne bydelen vi skal bo i. Akkurat som det var, før andre verdenskrig først la bydelen i ruiner og senere delte den. Her finnes de fleste og beste nattklubbene, barene og restaurantene. Her har de amerikanske kaffekjedene og trendy merkebutikkene åpnet sine filialer. Her finner du Alexanderplatz, det restaurerte riksdagshuset og Brandenburger Tor. Men se opp for kvartalet rundt Hackescher Markt – her lurer turistfellene.
KREUZBERG er den mest flerkulturelle bydelen i Berlin. Hit skal vi på onsdag. Den tidligere vestbydelen bebos av en tredjedel ikke-tyske innbyggere. De fleste er tyrkere. Før muren falt var dette Vest-Berlins alternative sentrum, bebodd av husokkupanter og revolusjonsromantikere. Nå føles det mest som å vandre i et vellykket møte mellom orienten og 1800-tallets borgerlige arkitektur. Her finnes den beste dönerkebaben og langs Bergmannstrasse kryr det av hyggelige barer og secondhand-butikker. Elven Paul-Linke-Ufer, som deler bydelen i to, er populær å spasere langs.
PRENZLAUER BERG er fortsatt Berlins hyggeligste bydel, selv om den ikke er like hip som for ti-femten år siden. I årene etter murens fall var det her man skulle bo. Det var lave husleier, ungt og trendy. Bydelen ble fyllt av studenter, kunstnere og punkere med schæferhunder. Den gamle arbeiderbydelen er i stor del det bildet man har av den europeiske steinbyen. Enorme kvartaler med hus i brede gater. På tross av de små parkene som ligger spredt her og der føles naturen uhørt avleggs. I stedet kryr området av spennende og prisverdige barer, restauranter og butikker. Mange som flyttet hit i begynnelsen av 1990-tallet synes Prenzlauer Berg har blitt for middelklasse og dyrt.
Derfor har flere flyttet lengre sør til...
FRIEDRICHSHAIN som har tatt over stafettpinnen som mest alternative bydel etter Kreuzberg og Prenzlauer Berg. I kvartalene rundt Rigaer Strasse er det fortsatt mange punkere og grafittimalte hus. Halvparten av all bebyggelse i Friedrichshain ble bombet i stykker under andre verdenskrig og det ser ikke ut til at bydelen har kommet seg helt ennå. Mange tomter står tomme, og når man vandrer rundt her kan man lett få en følelse av at det er mindre enn 60 år siden krigen var over. Gjennom Friedrichshain går også den Stalin-arkitektoniske gågaten Karl-Marx-Allee som underveis bytter navn til Frankfurter Allee.
CHARLOTTENBURG var Vest-Berlins sentrum under de nesten 30 årene med muren. Vi skal hit på tirsdag. Her ligger Hard Rock Café i den store shoppinggaten Kurfürstendamm, og det store luksuriøse kjøpesenteret KaDeWe som er like stort som et helt kvartal. I de velstående borgerkvartalene nord for Kurfürstendamm bor Berlins øvre middelklasse i vakkert bevarte hus fra forrige århundre. Schloss Charlottenburg, Kong Friedrichs fru Sophie Charlottes sommerhjem, har gitt navn til bydelen.
SCHÖNEBERG er kanskje mest kjent for at det var her den amerikanske presidenten John F Kennedy sa det legendariske sitatet «Ich bin ein Berliner» fra rådhusets balkong. Og for at det var her David Bowie bodde da han fløy fra Bel Air i California til «den siste avantgardiske utposten» som han kalte det da delte Berlin. Schöneberg er også det tradisjonelle gayområdet i Berlin, og har vært det siden 1920-tallet. Karin Boye bodde her under sitt Berlinbesøk på 1930-tallet og Marlene Dietrich ble født og begravet i Schöneberg. De fleste homsestedene ligger rundt Nollendorfplatz.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar